Kystlynghei i Rogaland
  • Velkommen
    Lyngheiguide for Rogaland
  • 16 utvalgte og spesielt verdifulle
    kystlyngheier i Rogaland, fra nord til sør.
  • Nyt landskapet tatt av den kjente
    Roy Mangersnes FRA Sandnes

Hva er kystlynghei?

Lyngheilandskapet er Vest-Europas kulturlandskap langs Atlanterhavskysten. Det strekker seg fra det nordlige Portugal til Lofoten i Nord-Norge – en strekning på 3600 km, hvorav 1200km ligger som et smalt belte langs Norges kyst. I tillegg er det store lyngheiområder i Irland og Storbritannia.
Lyngheilandskapet hører til blant Vest-Europas eldste menneskeskapte landskap. Med ild, øks og beitende husdyr begynte steinalderbøndene å rydde urskogen for å skape lyngheier. Ryddingen begynte for 5000 år siden, men først i vikingtiden var hele Vest-Europas kyst omdannet til et åpent landskap. Prosessen tok mer enn 3000 år.

Synnesvarden landskapsområde har store forekomster av såkalt fukthei med mindre forekomster av røsslyng. Bildet viser området som ligger vest for varden og viser de særpregete og verneverdige morenehaugene som snor seg i landskapet. Vegetasjonen her er grasdominert, med innslag av mindre myrer og tørravsetninger med røsslyng. Foto: Roy Mangersnes

Ved strukturendringene i jordbruket etter 2. verdenskrig ble lyngheidriften i Norge mindre lønnsom for bøndene, og etter 1980 opphørte driften mer og mindre fullstendig. Etter 1990 har gjengroingen for alvor skutt fart og store deler av kystlyngheiene er nå i rask suksesjon mot ulike skogssamfunn. Sitkagranen trives meget godt i kystområdet, og populasjonene er nå blitt så gamle at trærne frør seg. Største delen av lyngheiområdene er nå sterkt truet som landskapstype.

Utviklingen i norsk landbruk de siste 60 årene har hatt et ensidig fokus på volum og kostnadseffektivitet. Dette har medført dramatiske strukturendringer, og stadig
mer av de tradisjonelle produksjonsområdene er blitt marginalisert og har gått ut av bruk. Utegangerdrift basert på lyngbeiter har vært sjanseløse i denne konkurransen.
På Vestlandet nord for Rogaland (kystlyngheienes kjerneområde) ble 43 % av gårdsbrukene lagt ned i perioden 1995-2008.

Dersom lyngheiene fortsatt skal være en del av kystnaturen er det avgjørende at landskapet blir brukt på en bærekraftig måte og at lokalbefolkningen anser det som formålstjenlig. Bærekraftig bruk med villsaudrift, storfehold og økoturisme er et eksempel hvordan lokalbefolkningen kan få økonomisk fordel av å samarbeide med vernemyndighetene. Lokalbefolkningen besitter stor kompetanse om de tradisjonelle driftsformene, en kompetanse man gjennom samarbeid kan sikre seg blir overført til neste generasjoner.

Flere trusler i Rogaland

De siste årene er det gjennomført en omfattende kartlegging av kystlyngheiene i Rogaland. Registreringene har hatt som mål å registrere plante- og dyremangfoldet, med særlig vekt på truete arter. I arbeidet har det også vært viktig å få avklart status og kvalitet på lyngheiene, særlig med tanke på graden av gjengroing.

I Rogaland er det ikke bare gjengroing som truer kystlyngheiene. Her er heiene også truet av vindkraftutbygging, skogplanting, nydyrking, oppgjødsling, nitrogennedfall og boligbygging.

Miljøforvaltningen jobber med en nasjonal handlingsplan for kystlynghei. I denne planen skal man plukke ut et antall kystlyngheier langs norskekysten som skal få særskilt status som referanseområder. I de utvalgte områdene vil det bli brukt ekstra økonomiske ressurser for å sikre lyngheiene gjennom aktiv bruk og skjøtsel. Bøndene i disse områdene vil i så måte spille en nøkkelrolle. I de øvrige kystlyngheiene i verdiklasse A og B skal det tas særskilte hensyn når det kommer opp planer om alternativ bruk av arealene.

Karmøy, Ogna, Eigerøy og Reg

Fylkesmannen i Rogaland har foreslått fire utvalgte kystlyngheier i den nasjonale handlingsplanen. Det gjelder Blikshavn/Dale på Sør-Karmøy, Ognaheia sør og nord i Hå og Bjerkreim kommune, Søre-Eigerøy i Egersund og Regsheia i Sokndal. I dag er det to landskapsvernområder med betydelige forekomster av kystlynghei, nemlig Synnesvarden i Time og Førland-Slethei i Lund. Det samme gjelder heia på Rennesøy som er nasjonal utvalgt kulturlandskap.

Høringsrunden av den nasjonale handlingsplanen for kystlynghei ble avsluttet i 2012. Planen med forskrifter blir gyldig først når den er vedtatt av regjeringen.

På 1800-tallet så Jæren ut som den vesle brune flekken på Nese ved Orre-vatnet. Det aller meste av lyngheier og myrer på Låg-Jæren er dyrket opp eller gjødslet. De få, små frimerkene av lynghei som finnes igjen er sterkt presset av det omkringliggende intensive jordbruket. Foto: Roy Mangersnes

Handlingsplan for kystlynghei i Rogaland

5000 år siden

Begynte rydningen

Mer enn 3000 år

Tok prosessen

i 2012

ble avsluttet Høringsrunden av den nasjonale handlingsplanen

43%

av gårdsbrukene lagt ned i perioden 1995-2008

Kommunevis

Den kjente naturfotografen Roy Mangersnes fra Sandnes har fått i oppdrag å flyfotografere de utvalgte kystlynheiene i Rogaland.

Roy Mangersnes er profesjonell naturfotograf bosatt i Sandnes, der han driver selskapet WildPhoto . Roy, som regnes som en av de mest innflytelsesrike naturfotografene i Norge i dag, har blitt premiert i flere store, internasjonale konkurranser; bl.a. i BBC Wildlife Photographer of the Year. Arbeidsfeltet til Mangernes favner hele verden, og hans bilder publiseres i både tidsskrifter og bøker i inn- og utland.

kontakt

kontakt med oss.
There was a problem validating the form please check!
The connection to the server timed out!
Successfully sent!!