-
VelkommenLyngheiguide for Rogaland -
16 utvalgte og spesielt verdifullekystlyngheier i Rogaland, fra nord til sør. -
Nyt landskapet tatt av den kjenteRoy Mangersnes FRA Sandnes
Synnesvarden landskapsområde har store forekomster av såkalt fukthei med mindre forekomster av røsslyng. Bildet viser området som ligger vest for varden og viser de særpregete og verneverdige morenehaugene som snor seg i landskapet. Vegetasjonen her er grasdominert, med innslag av mindre myrer og tørravsetninger med røsslyng. Foto: Roy Mangersnes
Ved strukturendringene i jordbruket etter 2. verdenskrig ble lyngheidriften i Norge mindre lønnsom for bøndene, og etter 1980 opphørte driften mer og mindre fullstendig. Etter 1990 har gjengroingen for alvor skutt fart og store deler av kystlyngheiene er nå i rask suksesjon mot ulike skogssamfunn. Sitkagranen trives meget godt i kystområdet, og populasjonene er nå blitt så gamle at trærne frør seg. Største delen av lyngheiområdene er nå sterkt truet som landskapstype.
Utviklingen i norsk landbruk de siste 60 årene har hatt et ensidig fokus på volum og kostnadseffektivitet. Dette har medført dramatiske strukturendringer, og stadig mer av de tradisjonelle produksjonsområdene er blitt marginalisert og har gått ut av bruk. Utegangerdrift basert på lyngbeiter har vært sjanseløse i denne konkurransen. På Vestlandet nord for Rogaland (kystlyngheienes kjerneområde) ble 43 % av gårdsbrukene lagt ned i perioden 1995-2008.
Dersom lyngheiene fortsatt skal være en del av kystnaturen er det avgjørende at landskapet blir brukt på en bærekraftig måte og at lokalbefolkningen anser det som formålstjenlig. Bærekraftig bruk med villsaudrift, storfehold og økoturisme er et eksempel hvordan lokalbefolkningen kan få økonomisk fordel av å samarbeide med vernemyndighetene. Lokalbefolkningen besitter stor kompetanse om de tradisjonelle driftsformene, en kompetanse man gjennom samarbeid kan sikre seg blir overført til neste generasjoner.
De siste årene er det gjennomført en omfattende kartlegging av kystlyngheiene i Rogaland. Registreringene har hatt som mål å registrere plante- og dyremangfoldet, med særlig vekt på truete arter. I arbeidet har det også vært viktig å få avklart status og kvalitet på lyngheiene, særlig med tanke på graden av gjengroing.
I Rogaland er det ikke bare gjengroing som truer kystlyngheiene. Her er heiene også truet av vindkraftutbygging, skogplanting, nydyrking, oppgjødsling, nitrogennedfall og boligbygging.
Miljøforvaltningen jobber med en nasjonal handlingsplan for kystlynghei. I denne planen skal man plukke ut et antall kystlyngheier langs norskekysten som skal få særskilt status som referanseområder. I de utvalgte områdene vil det bli brukt ekstra økonomiske ressurser for å sikre lyngheiene gjennom aktiv bruk og skjøtsel. Bøndene i disse områdene vil i så måte spille en nøkkelrolle. I de øvrige kystlyngheiene i verdiklasse A og B skal det tas særskilte hensyn når det kommer opp planer om alternativ bruk av arealene.
Fylkesmannen i Rogaland har foreslått fire utvalgte kystlyngheier i den nasjonale handlingsplanen. Det gjelder Blikshavn/Dale på Sør-Karmøy, Ognaheia sør og nord i Hå og Bjerkreim kommune, Søre-Eigerøy i Egersund og Regsheia i Sokndal. I dag er det to landskapsvernområder med betydelige forekomster av kystlynghei, nemlig Synnesvarden i Time og Førland-Slethei i Lund. Det samme gjelder heia på Rennesøy som er nasjonal utvalgt kulturlandskap.
Høringsrunden av den nasjonale handlingsplanen for kystlynghei ble avsluttet i 2012. Planen med forskrifter blir gyldig først når den er vedtatt av regjeringen.
På 1800-tallet så Jæren ut som den vesle brune flekken på Nese ved Orre-vatnet. Det aller meste av lyngheier og myrer på Låg-Jæren er dyrket opp eller gjødslet. De få, små frimerkene av lynghei som finnes igjen er sterkt presset av det omkringliggende intensive jordbruket. Foto: Roy Mangersnes
Begynte rydningen
Tok prosessen
ble avsluttet Høringsrunden av den nasjonale handlingsplanen
av gårdsbrukene lagt ned i perioden 1995-2008
