I mange år var Store Marøy en glemt og gjengrodd naturperle, bare noen hundre meter fra storbyen Stavanger. Siden 1999 har organisasjoner, enkeltpersoner, myndigheter og næringsliv gått sammen om å få tilbake noe av det gamle naturog kulturlandskapet. Nå er målet nådd. Store Marøy er blitt et godt tilrettelagt naturområde for lek, læring og opplevelse.
For 50 år siden var Store Marøy nesten uten et eneste tre. Her var et åpent landskap med brune lyngheier og grønne beitemarker. Det var ikke spesielt for Marøy. Åpne og trefattige landskap var vanlig langs hele kysten vår der det ble drevet aktivt jordbruk. Siden 1950-tallet har tusenvis av gårdsbruk blitt nedlagt og mange eksisterende gårdsbruk har sluttet med husdyr i utmarka. Resultatet ser vi på Marøy og svært mange andre steder både i Stavanger og i Rogaland. Når beitedyra forsvinner, er det fritt fram for skog og einer. Det åpne landskapet med store lyngheier er i ferd med å forsvinne fra kysten vår. Og med det mister vi et kulturlandskap som har eksistert i 5000 år!
Store Marøy forandrer ansikt
Bildet av Store Marøy er tatt 19.mai 2004 og viser det meste av øya sett fra østsiden. Til venstre i bildet ser du granskog, furuskog og en del lauvskog. Her er det ikke gjort noen skjøtselstiltak, gjengroingen får gå sin gang. Det brune arealet som grenser ned mot sjøen i øst (nedre kant) ble ryddet for trær og kratt i vinter. Et steingjerde som går i retning nord-sør har kommet til syne etter å ha vært begravd i einerkratt i mange år. Til høyre for det brune feltet ser du et større grått område. Det er feltet som ble svidd i fjor vår. Her har røsslyngen allerede spirt, men det må du ned på bakken for å se. Dette bildet kan du sammenlikne med bildet som ble tatt i 1997, før ryddingen av Marøy startet. Bildet finner du ved å bla deg fram i skjøtselsplanen for Marøy som du finner link til lenger nede.
Truet kulturlandskap
Kystlyngheiene er en naturtype som har en helt særegen flora og fauna. Når heiene forsvinner mister vi planter og dyr som er knyttet til denne spesielle naturtypen. Det er med denne bakgrunn Marøyprosjektet så dagens lys i 1999. Naturvernforbundet ønsket å redde et kulturlandskap som har vært helt dominerende på Jæren tilbake til vikingetiden og før det. Stavanger kommune som eier Store Marøy og Ryfylke Friluftsråd som har vedlikehold av friområder på kysten, støttet Naturvernforbundets ide om å tilbakeføre Store Marøy til sitt opprinnelige ”utseende”. I et godt og nært samarbeid ble det laget en skjøtselplan for Marøy som i detalj beskriver hva som skal gjøres på øya.
Hogst og rydding
Frivillige mannskaper fra Sivilforsvarets Fredsinnsatsgruppe i Sandnes svidde av lyng og einer vinteren 2003.Siden 1999 er nær 2/3 deler av Marøy ryddet for trær og einerkratt. Trærne er kappet og kløyvd og solgt som ved. Inntektene av vedsalget har gått til ungdomsprosjektet på Engøyholmen Kystkultursenter. Etter ryddingen er lyng og einer svidd, slik man gjorde i gamle dager. Det er sauene som er istand til å holde landskapet åpent. Derfor har det beitet sauer og geiter på Marøy siden 1999. Et 200 meter langt sauegjerde med port og to gjerdeklyvere er satt opp nord på øya ved de mest populære stedene for soling og bading.
